Montessoripedagogikken

 Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi. Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage- og skole er basert på.

DET ABSORBERENDE SINN Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet skal lære av sine første leveår. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en “svamp som tiltrekker seg kunnskap” – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.

SENSITIVE PERIODER Maria Montessori merket seg at det barnet interesserer seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå osv – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene. Under slike sensitive perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og gi riktig stimulans på riktig tidspunkt.

ALDERS BLANDING Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får muligheten til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

FRIHET For å kunne imøtekomme de sensitive periodene må barnet gis frihet i skolesituasjonen. Frihet til å velge arbeidsoppgave og muligheten til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode. Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe – nemlig arbeid, utvikling og vekst. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Ingens frihet får gå utover noen annens.

DET TILRETTELAGTE MILJØET Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljøet. Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene. En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljøet er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og montessoriskole.

DEN RØDE TRÅDEN OG HELHETEN I hvert tema tar vi utgangspunkt i helheten for så etterhvert å sirkle oss inn mot detaljene. Slik er arbeidsmåten i alle emner. På denne måten ser elevene tydelig at alt har en sammenheng, at menneskene og alt øvrig liv på jorden er avhengig av hverandre. Elevene får et helhetlig perspektiv. Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen. Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert. “Fred blant menneskene” er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet.

ET LIVSSYN MED RESPEKT OG MANGFOLD (cosmic education) I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i en felles hverdag, er Maria Montessoris livssyn et viktig bidrag i å utvikle en felles forståelse og respekt.

Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen går på respekten og omsorgen for alt liv i og rundt oss. Religiøse og etiske verdier blir helt sentrale.

LÆRERENS ROLLE OG KLASSEROMMET For å skape den indre disiplin som preger barn i en montessoriskole, ligger et helt bevisst oppbygget og nøye forberedt arbeide fra lærerens side. Å bli montessorilærer krever montessoriutdannelse. Læreren har en rolle som veileder og inspirator i et nøye strukturert og tilrettelagt klasserom. Lærerens oppgave er å undervise, observere, tilrettelegge og evaluere. Med et åpent sinn skal læreren ta del i barnets liv og utvikling innen klasemiljøet.

HVA KJENNETEGNER ET MONTESSORIKLASSEROM? Et montessoriklasserom er annerledes enn et vanlig klasserom. Det preges av et yrende liv, men samtidig av en stor ro. Det er ikke skolepulter i vanlig forstand. Det er heller ikke noe kateter og tavle. Barne arbeider i grupper eller enkeltvis, ved et bord eller på gulvet – avhengig av hva det materiellet de arbeider med krever. Barna jobber ofte aldersblandet, og man ser gjerne at hjelper hverandre med ulike oppgaver. Barna bruker spesiallaget materiell. Hvert materiell bygger videre på arbeid barna har gjort tidligere. Hensikten med materiellet er å hjelpe barna til konkret å forstå abstrakte begreper. For at barna skal lære seg å ta ansvar for ting og lære seg å dele med andre og vente på tur, finnes det ikke mange eksemplarer av hvert materiell i klasserommet. Etter bruk skal materiellet settes tilbake på plass i den stand det ble hentet. Læringen deles ikke opp i spesifikke timer der man arbeider med fag i 45 minutter av gangen. Barnet kan arbeide så lenge det ønsker med et område. Ved å ikke dele dagen i skoletimer gir vi barna mulighet til å konsentrere og fordype seg, uten å bli avbrutt av skoleklokka. Et montessoriklasserom er inndelt etter fag, slik at elevene vet nøyaktig hvor de finner materiell og litteratur. Det ligger nøye vurderinger bak valg av plasseringer, møblering, farger og bilder på veggene. Alt i klasserommet skal bidra til å inspirere elevene til ro og arbeidsglede. Elevene har for til enhver tid orden i klasserommet.

Det legges ikke opp til konkurranse eller måling mot andre. Det enkelte barn får den oppfølging det har behov for, uten at dette fører til at andre i klassen sinkes.